Hva slags lederstil har en god sjef?

Det eneste vi mennesker har felles er at vi alle er forskjellige. Vi har kreative og destruktive krefter innebygd. En god sjef er etter min oppfatning i stand til å avlese potensialet for ytelse hos sine medarbeidere og stimulere de til å prestere og trives i jobben. Jeg tok med “trives”, fordi jeg har en tro på at man presterer og yter mer dersom man kan riste av seg negative krefter, som ofte aktiviserer i forbindelse med mistrivsel, konflikter og dårlig arbeidsmiljø. Dersom rammebetingelse er riktig dårlige kan man rett og slett bli syk av jobben. Særlig kvinner risikerer fysisk og psykisk helseskade av dårlig arbeidsmiljø, altså jobbsituasjon som ikke er fult opp på ansvarlig måte av sjefen. Dårlig sjef får kvinnehjertet til å aldres før tiden, viser en ny svensk helsestudie av kvinner,d er arterieforkalkning i hjertets kranskar ble målt med 3 års mellomrom hos 106 kvinner rammet av hjerteinfakt og hjertekrampe. Studien viste at stress på jobben var like farlig for hjertet som traditisjonelle risikokfaktorer som røyking og høye verdier av blodfett. Jo mer stress, desto trangere ble blodkarene i hjertet og desto større ble risikoen for å rammes av livstruende hjerteinfarkt. Dersom resultatene fra studien er representative for større grupper, viser det seg altså at dårlig sjef som ikke klarer å skape gode relasjoner på jobben, faktisk er en trussel mot kvinnelige ansattes liv og helse. I tillegg kan man tenke seg at dårlige relasjoner er en beinhard psykisk belstning, særlig ved mobbing, eksklusjon, utskjelling og negativ kontroll fra sjefen. En alvorlig og ekstraordinær psykisk blastning kan også være livstruende, pga risikoen for selvmord. Sjefen har et ansvar for å skape slike rammer at jobben ikke truer liv og helse. Jeg så på TV at årets vinner av prisen for beste arbeidsplass hadde en hyggelig kjeller med vrimlerom, kjøleskap fullt av frukt og sunn mat, tappekran for øl, massasjestol samt masse innretninger for å styrke samværet og klimaet på jobben. De hadde et sykrefravær som lå på ca 2-3% (mener jeg å huske) og det er visstnok svært lavt. Folk får jo tross alt influensa og slike ting også med godt arbeidsmiljø. En årsak som ikke kom tydelig frem på TV var sannsynligvis at ledelsen hadde godt arbeidsmiljø som en topp prioritert oppgave. Ledelsen brydde seg ekte om sine medarbeidere og ble belønnet med rekordlavt sykefravær og en økning i lønnsomheten på over 30%.

Arbeidsmiljøloven er 30 år gammel og ble lagt frem av Sigbjørn Johnsen og Thorbjørn Berrntsen. Det er en lov som setter grensene som arbeidsgiverne ikke har lov å bryte. Men det er også mulig å legge på rett side av loven uten at det av den grunn satses aktivt på arbeidesmiljøet fra ledelsens side.

Derfor mener jeg at både lederstil og innholdet i ledelsens engasjement for et godt arbeidsmiljø er langt viktigere enn kun å passe på å holde seg innenfor lovens grenser.

Så er da spørsmålet hva slags lederstil som fungerer best. Er én stil bedre enn en annen? Jeg må si at jeg personlig ville blitt utmattet av en sjef som ikke kunne gi meg ordentlige tilbakemeldinger på hvordan jeg utførte jobben. En sjef som totalt overså meg og holdt meg i uvisse ville gått meg på nervene og fått meg til å lure på om noe var alvorlig galt. Total Silence, ingen feedback, ville for meg vært et mareritt. Jeg ville heller ha foretrukekt å fått kjeft iblant enn total stillhet. Da hadde jeg i det minste hatt mer enn 0 av holdepunkter i jobbistuasjonen.

Å være mennekse er ikke enkelt. Det er en jevn strøm av glede og lidelse. En ingeniør vile kanskje sagt at det gjelder å optimalisere sitt samspill med familie, jobb og venner med tanke på å oppnå de tingene som ut fra identitet, personlighetstrekk, ferdigheter og lykkefølelse, ville gi maksimalt utbygge for en selv og ens nærmeste. Men, det forutsetter at det er noen å forholde seg til i den relasjonen der vi bruker halvparten av vårt våkne døgn, på jobben. Noen som tar hensyn til oss, med våre individuelle behov. Noen som lar de som jobber best på egen hånd gjøre det, lar de som jobber best i team gjøre det, lar de som ikke ønsker innblanding jobbe selvstendig, lar de som trenger veiledning få det, lar de som trenger støtte få det, og de som trenger et spark bak få det. Samme medisin kurerer ikke alt av organisasjonsmessige plager.

I dag var det en debatt om hvorvidt LO burde skille ut kamporganisasjonen fra den interne organisasjonen og lage en intern “skyggesjef” til LO-lederen. Jeg tror det er en dårlig ide. Jeg tror ikke man løser slike problemer som menneskers individuelle behov ved å tegne nye streker på et organisasjonskart. Den eneste løsningen er at HMS-arbeide (Helse Miljø Sikkerhet) er forankret hos en toppleder som bryr seg om sine medarbeidere og som har tro på at kreftene brukes bedre på konkrete arbeidsoppgaver enn å slite seg ut i fastlåste dårlige relsjoner. Det er ødeleggende for ytelsen i organisasjonen på lang sikt, i tillegg til at det er livsfarlig for de involverte.

Litt av hvert

Litt av hvert